2 av de 7 dagene våre i Marokko tilbrakte vi i ørkenen Erg Chebbi ved byen Merzouga. Dette er den vestlige delen av Sahara. Området med sanddyner er omtrent 22 ganger 5 kilometer. Fin sand i en sterk, rødlig teglsteinsfarge. Knallblå himmel om dagen og millioner av stjerner på svart himmel om natten. En uvirkelig kontrast og en stillhet der du hører vinden flytte på sandkornene og endre landskapet hvert sekund, uten at øyet merker det. Denne vinden som aldri gir seg, flytter til slutt hele sanddyner fra ett sted til et annet og visker ut sporene etter kameler og mennesker.
Hele reiseberetningen finner du i innlegget om 7 dager i Marokko.

Luksusleiren vår. I hvert telt er det en stor seng, nattbord, stikkontakt, toalett og en dusj med varmt vann bak et forheng. Gulvene er dekket med tepper, dynene er veldig varme, og til de kalde vinternettene står det en gassovn.

Marokkansk myntete og peanøtter som velkomsthilsen fra leiren.

I leiren finnes slike steder å slappe av og et felles telt der frokost, lunsj og middag serveres om vinteren. Om sommeren settes bordene rett i sanden, og du spiser midt blant sanddynene. Det er også en bålplass, der du kan høre berbersanger om kvelden og danse rundt bålet.








Vi var der de første dagene i januar. Om dagen kom temperaturen opp i 20 grader, men i sola føltes det varmere, særlig når du går i sanddynene: opp gjennom sanden, ned igjen og så opp igjen. Skikkelig kondisjonstrening. Om natten sank temperaturen til 6 til 8 grader. Akkurat som om vinteren i Montenegro. Så snart sola forsvant, ble det kaldt med en gang. Sanden ga lynraskt fra seg all varmen fra dagen, og det ble umulig å sitte på den. Likevel gikk vi den første natten ut og la oss mellom sanddynene for å se på de endeløse stjernene. I den rene lufta og uten noe kunstig lys virket de uvirkelig klare.








Sandboarding. I denne varianten av brettsport arrangeres det til og med konkurranser. Siden jeg ikke står på brett selv, brukte jeg det som akebrett. Og som et lite barn begynte jeg på første tur, da farten mot slutten av bakken ble for høy, å bremse med føttene, med et glad hyl og åpen munn. Resultatet: munnen og ansiktet fullt av sand. Men det var gøy.



























Marokko - vår 7-dagers tur i januar.

Glimt fra Venezia

Solnedgang på Lefkada i Hellas

De svevende Meteora-klostrene i Hellas

Ruinbyen Stari Bar i Montenegro

Niagara-fossen i Podgorica, Montenegro.

Miločer-parken i Montenegro








