🇲🇦 Jeg hadde lenge ønsket å besøke Marokko. Generelt sett elsker jeg østlige land for deres levende kultur og farger. Det er uheldig at all den negative omtalen om terrorisme har påvirket hvordan noen oppfatter muslimer. Som de sier, «inntrykket henger igjen.» Men jeg har alltid visst at jeg definitivt skulle besøke dette landet i nær fremtid, og det viste seg å bli nesten en spontan tur. Vi tilbrakte vinteren på Tenerife, og Marokko lå veldig nært.
Vi fløy til Agadir. Selv om det også var mulig å fly fra Tenerife til Casablanca, passet ikke datoene for oss. Marrakech var et annet alternativ, men det involverte en 4-timers mellomlanding i Madrid, noe som ville ha betydd å miste nesten en hel dag og øke budsjettet vårt med 30%. Derfor valgte vi å fly til Agadir, hvor vi booket leiebil slik at vi kunne kjøre til Marrakech. Hovedformålet med turen vår var å besøke ørkenen i Merzouga. Siden det er omtrent 1000 km fra de større byene, bestemte vi oss for å utvide ruten vår og utforske mer av landet. 😊🌍🌞
🚗 Vi planla en 7-dagers reiserute for Marokko:
1⃣ Dag: Ankomst i Agadir, deretter overføring til Marrakech - 3 timer, 250 km.
2⃣ Dag: Full dag i Marrakech for å utforske byen.
3⃣ Dag: Reise 600 km til Tingir og overnatte der.
4⃣ Dag: Utforske Todra-kløften og deretter kjøre til Merzouga.
5⃣ Dag: Tilbringe dagen i Merzouga med overnatting i leiren.
6⃣ Dag: Overføring til Ourzazat med et besøk til Atlas-filmstudioen, og natt på hotellet på studioet.
7⃣ Dag: 🏁 Overføring til Agadir og deretter tilbake til Kanariøyene, denne gangen til Gran Canaria, hvor vi bestemte oss for å tilbringe 2 uker.
Flyreisen fra Tenerife til Marokko gikk greit. Vi var litt bekymret for den 1-timers transitten til Gran Canaria, men vi sjekket bagasjen vår direkte til Marokko, og vår avreisegate var kun 15 meter fra terminalinngangen, med en passkontrollpost i nærheten. Vi kjøpte ingenting fra Duty-Free siden det bare var en automat med smørbrød tilgjengelig. Beslutningen om å pakke med et par flasker vin i innsjekket bagasje viste seg å være klok. Flyet var lite, men flyturen fra Gran Canaria tok bare 1 time og 30 minutter. 🛫🌍👜🍷
✈ For passkontroll måtte vi fylle ut et skjema med personlig informasjon og navnet på hotellet vårt. Prosessen gikk ikke veldig raskt, men uten unødvendige spørsmål. Russiske visum kreves ikke for kortvarige opphold. Bagasjen vår ventet på oss på bagasjebåndet. Mens bagasjen vår ble sjekket på transportbåndet, ble vi spurt om dronen, som vi ikke hadde med oss. Det virker som om droner enten er forbudt eller underlagt begrensninger der.
🚗 Vi satte kursen for å hente leiebilen vår. Imidlertid ble vi midt i prosessen informert om at bilen vi hadde reservert, hadde vært involvert i en ulykke den morgenen, og de kunne ikke gi oss en erstatning med én gang. De informerte oss om at en annen bil ville ankomme om 1 time. For å fordrive tiden ble vi tilbudt å dra til en bensinstasjon hvor det var en kafé. Vi lastet våre 6 kofferter og 3 ryggsekker inn i bilen, og vi ble kjørt til kafeen. Våre eiendeler ble sikret i bilen, og vi ventet der. I løpet av denne tiden spiste og drakk vi. Det hadde gått halvannen time siden vi ankom. I utgangspunktet hadde vi vurdert å la noen av bagasjen vår være i en safe på flyplassen, men vi oppdaget at det ikke var noen tilgjengelig, så vi bestemte oss for å bære med oss alle eiendelene våre.
🗻 Mens vi fortsatte reisen, begynte det å bli mørkt. Det var en vakker, myk rosa solnedgang som fikk de rødaktige fjellene til å se enda rødere ut. I det fjerne kunne vi se snødekte fjelltopper som reiste seg enda høyere. 🌄🏔️
Marrakech
Da vi ankom Marrakech, var det allerede mørkt. Vi nådde parkeringsområdet der noen personer begynte å vinke med hendene, noe som indikerte at vi ikke skulle kjøre lenger og burde parkere der. Det var omtrent 15 minutter med forvirring og forhandlinger. De informerte oss om at hotellet vårt var i nærheten, men kunne bare nås til fots. Vi bestemte oss for å la noe av bagasjen vår være i bilen, basert på informasjonen vi hadde funnet på nettet om at tyveri ikke var vanlig i Marokko. Ærlig talt, uten hjelpen fra disse personene, ville vi ikke ha klart å finne hotellet vårt. Det viste seg at hotellet vårt var bak en liten metallport i en nesten skjult smal gate. Store, konvensjonelle skilt var forbudt i denne gamle delen av byen, så det var ingen måte å gjette at det var noe inne. 🏨🌃
💸 Da vi kom til hotellet, forventet våre guider betaling for hjelpen de hadde gitt, noe som var forståelig med tanke på hjelpen de hadde gitt oss.
I dette tilfellet var pengene vi først ga dem ikke tilstrekkelig, ettersom to andre herrer dukket opp fra et sted og også krevde kompensasjon. De sa: «Det er fire av oss - betal for fire, vi hjalp deg, sørget for sikkerhet og passet på deg.» Vi endte opp med å gi dem ytterligere 20 dollar, noe som ikke er en ubetydelig sum i Marokko. Dette satte definitivt et varig inntrykk.
De fleste hotellene i den gamle byen (Medina) kalles riader. Disse bygningene har en sentral gårdsplass, med rom langs veggene som omgir den. Jeg setter virkelig pris på interiøret deres, som inkluderer mye grønt, ulike dekorasjoner, puter, lamper og mer. Det skaper en koselig og fargerik atmosfære. Jeg var ganske fornøyd med hotellet. 🏨🌿🌺
🍞🍰🍪 Frokosten var typisk marokkansk, noe som betyr et utvalg av bakverk - ulike typer boller, flere boller av en annen type, ekstra brød, syltetøy og smør. Og selvfølgelig ferskpresset appelsinjuice. ☕ Kaffen var løselig, siden det ikke er mye av en kaffekultur der. Imidlertid var marokkansk mynte te alltid tilgjengelig og et populært valg. Det er verdt å merke seg at i noen kafeer var mynte teen overraskende sterk, og man kan lure på hva de putter i den, siden det føltes som om man kunne få en koffeinoverdose. Jeg likte ikke byen spesielt godt. Den gamle delen av byen var ganske skitten og nedslitt. Det var ikke sånn at det var søppel overalt eller ekle lukter, men alt føltes rotete og ubehagelig, med ulike gjenstander strødd på veiene. Jeg hadde forventet mer.
🍸 Som vanlig i et muslimsk land selges ikke alkohol åpent. Jeg hadde lest om underjordiske salg og lokal alkohol, men vi valgte en enklere løsning - å bo på et 5⭐ hotell med en bar og restaurant. Den franske innflytelsen satte sitt preg, og Marokko produserer fortsatt vin. Vinen var av gjennomsnittlig kvalitet. De hadde også sin egen grå vin, som de refererte til som slik. I farge lignet den en blek rosévin. Franskmennene produserer ikke lenger denne typen vin. 🍷🇲🇦
🕌Jam’a al-Fnaa Square,
Vi besøkte et sted som alle anbefalte, men vi forlot raskt fordi det var for folksomt, og det var tid for lunsj. Mens vi var på torget, prøvde vi granateplejuice, som smakte ganske tamt for oss. Jeg klarte ikke å motstå å smake på de ulike typene dadler som var tilgjengelige i en av butikkene. Jeg smakte på hver enkelt, men de var overdrevent søte, og jeg klarte ikke å spise dem alle.
Torget er ganske stort og regnes som en av de viktigste attraksjonene, og det er til og med inkludert på UNESCOs liste sammen med den gamle byen. Tidligere ble dette torget brukt til slavehandel og offentlige henrettelser. I dag er det et travel marked med slangetemmere og kvinner som tilbyr henna-maling på hendene. Om kvelden våkner torget til liv med enda mer aktivitet, inkludert noen tvilsomme figurer, men vi bestemte oss for å ikke våge oss dit om natten. 🌆🐍🌟
Krydder i Marokko
🌈Det er mange butikker med krydder.
I Marokko er krydder kjerneelementet i kulinarisk og kulturell magi. På travle markeder under den sterke solen legges levende tepper av fargerike krydder ut, og skaper en sansefest. Duften av kanel, kardemomme og gurkemeie blander seg til en fengslende bukett, som om den inviterer deg med på en kulinarisk reise. Fra den delikate duften av roseblader til de ildfulle notene av chili pepper, kryddrenes verden i Marokko imøtekommer enhver gane. I et land der matlaging og kunsten å tilberede mat spiller en sentral rolle, er krydder ikke bare ingredienser; de er skatter som gir hvert måltid en unik smak og aroma. 🌈🌞🍽️
Jeg ønsket å kjøpe litt curry fordi jeg absolutt elsker denne krydderbladingen. Da jeg gikk forbi den neste butikken, ble oppmerksomheten min trukket mot fargerike steiner. Selgeren tilbød å la meg ta et bilde og begynte deretter å fortelle meg om røkelsen de brenner. Det virket som om disse steinene sannsynligvis var noe harpiksaktig som gløder og produserer røyk, noe som ligner på harpiks. 🙏 Hvis noen vet hva slags stein dette er, vennligst del det med meg. Jeg fant det veldig fascinerende. 🍵 Etter det fordypet vi oss i en samtale om marokkansk te, som selges som en blanding, og hadde til og med en smakingssession. Vi observerte hvordan arganolje ble laget og ble tilbudt en smak av eukalyptus. Dette var kanskje den mest overraskende opplevelsen. Den kom i granuler, som lignet store havsaltkorn, med en intens sterk aroma som fikk øynene til å vanne. Bare én granule er nok til en kopp te eller et bad. Jeg tok med meg en liten mengde tilbake.
Selvfølgelig kunne vi ikke motstå å kjøpe forskjellige typer curry og litt søt, svært duftende paprika. Jeg kunne heller ikke gå forbi muligheten til å kjøpe såpe. Det har blitt en tradisjon for meg å ta med meg en bit såpe fra hver reise. For øyeblikket har jeg balinesisk såpe. Siden jeg ikke bruker såpe ofte, varer en enkelt bit i mer enn et år for meg. Marokkansk såpe har en herlig duft, og noen av luktene fascinerte meg virkelig. Totalt sett brukte vi omtrent 80 dollar. Som en spesiell gest fikk vi en ginsengrot for menn 😌 og en flaske arganolje for damene 😃. 🌿🛁🌈
Marokkansk mat
🍽 Restaurantmenyen er ganske begrenset og ganske lik overalt. Maten har en tendens til å være veldig smaksrik, med en balanse mellom krydder og sødme. Mange kjøttretter inneholder ingredienser som kanel, sukker, dadler og rosiner. Det faller ikke i alles smak
🍽 Noen av de fremtredende rettene inkluderer:
🍲Kus-kus
alle kjenner grøt. Med grønnsaker eller kjøtt / kylling. Grønnsakene er ganske finhakket.
🍲Tajin
bakt kjøtt i en spesiell keramisk skål.
🍮Pastilla
Dette er en butterdeig med kylling, for eksempel. MEN med kanel og mye sukker. For de som liker det. Vennene mine likte det, men jeg liker det overhodet ikke.
🍅Marokkansk salat
Marokkansk salat flere varianter av grønnsaker som er behandlet forskjellig og servert i separate kopper.
🍜Marokkansk suppe (Harare)
Marokkansk suppe (Harare) bør lages på kjøttkraft, men mange jukser.
7 dager var nok til å bli kjent med marokkansk mat. Jeg tror at jeg har mettet min nysgjerrighet for marokkansk mat de neste 20 årene, for å være ærlig. 🍲🍅🍜
🗻På bildet ser du Atlasfjellene, og ja, vi er i Afrika
🏜Målet for turen vår var ørkenen i Merzouga. Selv om sanddynene dekker et område på 50×5 kilometer, er dette bare en del av Sahara-ørkenen, som strekker seg over territoriet til hele 10 land. 🏜
Fra barndommen har jeg alltid forestilt meg ørkenen som en endeløs slette med brennende sand som strekker seg tusenvis av kilometer, der dagstemperaturen når 50 grader Celsius, og sanden er så varm at du kunne steke et egg på den. Imidlertid, ved nærmere undersøkelse, oppdaget jeg at Sahara har en minimumstemperatur om natten, som kan falle så lavt som -18 grader Celsius.
Om sommeren blir det virkelig varmt. Likevel er ikke Sahara bare en uendelig sjø av sanddyner; den har en variert topografi, inkludert fjell og steinete terreng. Dessverre har menneskelig aktivitet tatt en stor del av den lokale faunaen, og mange arter er nesten utryddet.
Reisen vår fra Marrakech til Merzouga var ganske lang, og strakte seg over nesten 700 kilometer. Underveis bestemte vi oss for å tilbringe en natt nær byen Tingir. Ruten tok oss gjennom Atlasfjellene, og når du ser på dem, kan du ikke unngå å føle at du virkelig er i Afrika!
Men hvorfor er det snø? Reisen var preget av endeløse svingete veier det meste av veien, pågående veiarbeid, hull og gjørmete forhold.
Trafikkskiltene her har en unik, lokal preg. Merzouga, en by bare 50 kilometer fra grensen til Algerie, er kjent på det gamle atlas-språket som ⵎⴰⵔⵣⵓⴳⴰ. Den samme ørkenen omtales som Erg-Shebbi, selv om det av en eller annen grunn er vanlig å bruke byens navn for å beskrive dette stedet. Den dekker et område på omtrent 110 kvadratkilometer, og innenfor dette området dukker det opp en liten innsjø i regntiden. På den tiden kan du se mange rosa flamingoer 🦄.
Livet i denne regionen dreier seg om berberstammer. Du har kanskje hørt om tuaregene, som også er en del av berberkulturen. Interessant nok deler ordet «berber» opprinnelse med ordet «barbar». I løpet av tiden vår i Tingir lærte vi noen få ord: «Vaha» betyr i orden, og «Saha» er en måte å si takk på. Jeg håper disse ordene ikke innebærer utilsiktede forbannelser! 😄
Todra-kløften i nærheten av byen Tingir
Vi ankom byen Tingir og bestemte oss for å overnatte der.
🍳 Neste morgen ble vi servert egg!
🍷 Forresten, vi kjøpte alkohol for de kommende dagene i Marrakesh på Carrefour - en fransk kjede med et godt utvalg. Jeg plukket også opp litt ost og pâté laget av kanin og kylling til frokost, siden vi begynte å bli litt lei av de vanlige bollene. I nærheten av byen finner du Todra-kløften, og den er rett og slett fantastisk. Det er synd at vi ikke hadde mye tid, og morgenen var ganske kjølig. Det er virkelig et naturunder, og lyset her er virkelig magisk. Generelt sett tilbyr Marokko fantastisk og på en eller annen måte veldig fortryllende lys. 🌄🏞️
Ørkenen i Merzouga
🏜 Etter å ha observert sanddynene, måtte vi svinge av veien, da det ikke var noen videre vei foran. I en spontan beslutning navigerte vi mot et punkt på kartet. Som typiske russere brydde vi oss ikke om å finne ut hvor alle andre skulle og kjørte rett gjennom sanddynene. Tross alt var det derfor vi hadde leid en jeep! Ja, det var en Jeep Cherokee, og fjæringen var virkelig en skrekk, mye som en sofa.
⛺ Og der var leirplassen vår. Du kan se flere bilder fra tiden vår i ørkenen Erg-Shebbi via lenken. Lokalbefolkningen ble overrasket og nevnte at de fleste ikke våger seg hit på egen hånd. Som vi senere lærte, innebærer den typiske ruten at man blir kjørt til byen, deretter tar man kameler til sanddynene, mens koffertene transporteres med bil. Du ankommer leiren din på en kamel 🐫, akkurat som en ekte beduin.
Und was tun in der Wüste?
Underholdning er ikke så mye, men et par dager er nok.
🐫Kamelsafari
Det er enkelt, ved soloppgang og solnedgang. 20 minutter en vei, 20 tilbake. Kostnaden er 20 euro per person. 40 minutter er nok til å nyte denne underholdningen
🏍Kjør ATV
🚘Jeep safari
🏂Sandbrettsurfing
brett og støvler kan leies. Du leter etter en barkhan som er høyere og brattere, klatrer opp på den og drar av sted. Rullestol er ikke veldig egnet, men det gir god kondisjonstrening.
🔥Om kvelden tenner personalet bål og synger berber-sanger for deg, og spiller på nasjonale instrumenter som trommer, tamburin og noe som ligner på maracas-cymbaler. Deretter blir alle invitert med. Det var kaldt, så å danse og hoppe til denne kakofonien av lyder var en fantastisk idé, selv om det var veldig slitsomt, rytmen i musikken endrer seg nesten ikke.
🏜 Spasertur i sanddynene
🌄Soloppganger og solnedganger
en lek med magisk lys og skygge. Fargene er uvanlig vakre. Sanddynene blir sterkt røde i strålene fra den nedgående solen. Sanddynene blir tydelig synlige. Og deretter males hele himmelen rosa og lilla.
🌌Stjernene
en slik himmel som du først blir lamslått av. Uten den minste lyskilden er himmelen rett og slett full av stjerner. Jeg så Orions belte!
Vi tok med oss vin, tepper, kledd oss varmt og gikk inn i sanddynene. For å se på stjernene. Sannheten var at det var ganske kaldt klokken to om natten, så vi flyttet inn i teltet.
🐫🐫🐫Jeg vil gjerne dele tankene mine om å ri på en kamel. Når det gjelder å bestige en kamel, kneeler de på grunn av forsiktige klapp og overtalelse, ikke kommandoer. Ullen deres er utrolig myk. Under turen støtte kamelen av og til snuten sin mot benet mitt, noe som gjorde meg litt nervøs. Bare se på de tennene! 😄
Bortsett fra det var opplevelsen hyggelig og ganske morsom. Imidlertid er det utrolig utfordrende å fatte hvordan enorme avstander ble tilbakelagt på kameler. Det må ha vært utrolig kjedelig, siden disse skapningene er veldig trege, selv om de er bemerkelsesverdig utholdende. 🐪🏜️
🦄I ørkenen er det utrolig flott lys ved solnedgang.
På sanddynene nær leirene er det stoler hvor man kan betrakte soloppganger og solnedganger. Man kan uendelig se på hvordan vinden leker med sandkornene, sorterer dem og gradvis forandrer landskapet. Ørkenen har utvilsomt sin egen unike skjønnhet, og å besøke den minst en gang i livet er et must. Jeg må imidlertid innrømme at jeg fortsatt foretrekker havet.
Vi tilbrakte to dager i ørkenen. De fleste besøkende var grupper fra Kina, med færre andre utenlandske turister. Interessant nok kom de fleste hit om kvelden for å se solnedgangen og dro om morgenen etter frokost. Dette forundret oss fordi å tilbringe minst en dag her gir deg muligheten til å utforske sanddynene, prøve sandstøvler og kanskje til og med prøve sandbrett. 🏜️
Da vi hadde to dager igjen i Marokko, valgte vi en annen rute på vei tilbake, som gikk gjennom byen Ourzazat, kjent for sine filmstudioer. 🎥
På vei tilbake til Agadir (hvor vi skulle fly til Gran Canaria), valgte vi en rute som tok oss gjennom byen Ourzazat, hovedsakelig på grunn av dens kjente filmstudioer. Da vi ankom Ourzazat, bestemte vi oss for å bo på et hotell som lå på studioområdet.
Hotellet var usedvanlig hyggelig, og vi klarte å oppgradere rommet vårt til en suite. Det hadde en svømmebasseng, utendørs sitteområder, en bar som serverte alkohol, en restaurant med et omfattende menyutvalg, en koselig peisone, og hele hotellet var prydet med plakater fra filmer som hadde blitt filmet på Atlas Studios med samme navn.
Hotellet heter Oscar Hotel by Atlas Studios, og for å toppe det hele fulgte det med gratis billetter for å besøke studioet. 🏨🎬🎟️
🎬Filmstudioet Atlas 🎥
Mange kjente filmer ble filmet her, inkludert «Mumien», «Cleopatra» med Monica Bellucci, «Game of Thrones», «Gladiator», «Troy», «Asterix og Obelix: Oppdrag Kleopatra», «Kundun», «Nilens juvel» og mange andre. 😲
Dette var en ganske overraskelse for meg
Det føltes som om jeg nettopp hadde fått beskjed for første gang om at julenissen ikke eksisterer. Jeg hadde alltid forestilt meg at filmer ble laget i gamle byer, med gamle hus, palasser og slott som sett. Jeg trodde de brukte ekte gamle manuskripter på hyllene, ekte steiner til søyler med autentiske egyptiske symboler, og at veggene i slottene ble bygget med ekte steiner. Bak de veggene trodde jeg det var faktiske rom med sin egen unike innredning. 🏰🎬
☝ Men nesten alt er laget av skum, plast og gips. Kulissene bygges i ikke mer enn tre måneder og gjenbrukes i mange andre filmer. Med små justeringer, detaljer og endringer i belysningen kan de forvandle det samme stedet til noe helt annet. For eksempel ble det kinesiske palasset brukt i filmen «Kundun», og til og med bøkene på hyllene er laget av polystyren. Da vi spurte guiden vår hvorfor de tar med så mange mennesker fra Kina for å filme bare 15 minutter av en film og bygge et palass her, forklarte han at Ourzazat tilbyr bemerkelsesverdige gode lysforhold. Den ekstremt lyse blå himmelen kan enkelt erstatte en grønn bakgrunn, noe som tillater tillegg av effekter som regn i etterproduksjonen. Det er sant; lyset er perfekt, og himmelen er helt fantastisk.
Vi hadde flaks med guiden vår, siden han stadig kom med vitser og delte historier om ulike filminnspillinger og skuespillerne han hadde møtt. 🎬
For eksempel, i scenen fra «Asterix og Obelix» der de flyter på en båt, ble hele scenen filmet mot en grønn bakgrunn. I studioet finner du bare båten selv. Slottet som ble brukt i «Game of Thrones» er i virkeligheten det samme slottet fra «Troy». Det er en vegg laget av skum, smart malt for å ligne stein. Bak veggen er det skoger for filmcrewet og alt du kan forestille deg. Når du går gjennom studioet, er det nesten surrealistisk å tro. 🎥🏰
Himmelen her er virkelig fengslende. Vi er fortsatt på Atlas Studios i Ourzazat. I det fjerne kan du se slottet som ifølge guiden vår spilte en rolle i innspillingen av «Game of Thrones». Om morgenen satte vi kursen for Agadir, hvor vi sjekket inn på et all-inclusive hotell rett ved havet. De fleste gjestene på hotellet var pensjonister. Agadir har en omfattende strandpromenade, komplett med solsenger og kamelridning.
For å beskytte oss mot infeksjoner, kjøpte vi antibakteriell gel og brukte den regelmessig, men dessverre fikk vi likevel en form for tarminfeksjon under turen. På Agadir-flyplassen sto vi overfor et problem med overskuddsbagasje, og vi måtte betale 200 euro for en ekstra bagasje. Det virket litt dumt siden to bager kunne sjekkes sammen (uavhengig av vekt), men en bag var allerede på vei via bagasjebåndet.
Det avslutter vårt eventyr i Marokko. Jeg er ikke sikker på om jeg vil bestemme meg for å besøke igjen; landet passet ikke helt med mine preferanser, selv om jeg hadde håpet på en annerledes opplevelse. 🇲🇦
