Jeg har allerede vært i Tyrkia flere ganger. Tidligere beskrev jeg hvordan vi kjørte fra Montenegro til Georgia gjennom Tyrkia med stopp i Istanbul, Kappadokia og andre byer.
Dag 1
Istanbul: Ankomst om kvelden, mat og den første baren
Vi startet i Istanbul, da det var det mest praktiske stedet for alle å fly til. Vi ankom på kvelden og sjekket inn på et sted nær Galata-tårnet.
Transport fra
flyplassen til hotellet
Vi forhåndsbestilte en transfer med Get Transfer. Det er ikke mange alternativer, hovedsakelig minibusser, og transferen kostet oss 55 euro. Husk å ta høyde for tid til passkontrollen og til å komme deg til utgangen, da flyplassen er ganske stor (for eksempel tok det oss omtrent 30 minutter til fots fra ankomstporten til utgangen).
Hvor vi bodde i Istanbul
📍 Union Hotel Karaköy
⭐ Google Maps rating: 4.8 (over 500 anmeldelser)
Vi valgte Union Hotel Karaköy – et koselig boutiquehotell bare noen få minutters gangavstand fra Galata-tårnet. Rommet vårt hadde en fantastisk utsikt over Üsküdar-distriktet på andre siden av sundet, som var spesielt vakker ved solnedgang.
Rett etter å ha beundret utsikten, dro vi ut for å lete etter en restaurant.

Vi var utrolig heldige med maten på denne turen – alt var deilig, noe jeg ikke kan si om den forrige.
Vi stoppet på:
📍 F& B Culture
⭐ Rating: 4.7 (2,700+ reviews)
Vi tok en liten blandet kebab, en salat og øl.
Først hadde jeg lyst på vin, men alle navnene var ukjente, og druesorten var ikke oppgitt, så jeg bestemte meg for å holde meg til øl. Generelt er alkohol dyrt – vin per glass koster rundt 7-10 €, flasker ligger på 40-50 €. En vanlig lager kostet rundt 4 €, mens håndverksøl var 8-9 € (akkurat som i Paris), men det er å forvente i et muslimsk land og et superturbepregent område.










Etter middag møtte vi endelig vennene våre som kom litt senere enn oss, og vi dro til en bar.
Guttene tok raki, og vi gikk for øl.
Raki er en anisstikket vodka. Den serveres tradisjonelt i små glass med én eller to store isbiter, halvfulle med raki, og deretter tilsettes kaldt vann. Drikken blir en melkehvit farge. Den blir en ikke så sterk, forfriskende drikk som du kan sippe på sakte. Det er verdt å nevne at smaken av anis er veldig spesiell og ikke for alle, så det er en smak som man må venne seg til. Den ligner på gresk Ouzo.
Stedet ligger også nær Galata-tårnet:
Tower Pub
⭐ Rating: 4.7 (800+ reviews)




Vi la oss sent, og pratet nesten til morgenen. Heldigvis hadde vi ingen store planer neste dag, så vi kunne få oss en god hvile.
Dag 2
Istanbul – Industri Museum, Vanntaxi, Michelin-guide restaurant og håndverksbryggeri
Dagen startet sent, og vi dro rett til frokost-lunsj på en av de eldste restaurantene rett ved Galata-tårnet.
📍 Güney Restaurant
⭐ Rating: 4.5 (5600+ reviews)
Dette historiske stedet har vært i drift siden 1964. Menyen byr på både tradisjonelle tyrkiske retter og middelhavsmat. Jeg tok Adana kebab, og jeg likte det veldig godt.




Deretter bestemte vi oss for å besøke Rahmi Koç Industri Museum. Vi valgte å ta vanntaxien. Vi kom til stoppet, kjøpte billettene, og ladet dem opp. Systemet er ganske enkelt, og kortene kan brukes på alle offentlige transportmidler.
Fergereisen i seg selv var en glede: vinden, måkene. Barna begynte å kaste brød i vannet, og en hel flokk med måker fulgte etter ferga. Jeg hadde aldri sett dem så nært, så jeg klarte ikke å motstå å filme en video.




Rahmi M. Koç Museum, Istanbul
🕘 Åpningstider:
Tirsdag–Fredag: 09:30–17:00
Lørdag–Søndag: 10:00–19:00
Mandag: Stengt
💸 Billettpriser:
• Voksen — 900 ₺ (~€25)
• Student — 450 ₺
🗺 Om Rahmi M. Koç Museum:
Museet, grunnlagt av forretningsmannen Rahmi M. Koç, ligger i to historiske bygninger — den tidligere Lengerhane valsverket (fra 1700-tallet) og et skipsverft fra 1800-tallet.
Det er det største private industrimuseet i Tyrkia, og er viet til transport, kommunikasjon og ingeniørkunstens historie.
🎟 Samlinger og utstillinger:
• Retro biler, motorsykler og vintage trikker (inkludert Sultanens Vogn, Istanbul-trikken, damplokomotiv)
• Maritimt utstyr — båter, yatcher, ubåten TCG Uluçalireis (1944)
• Luftfart — fly og motorer fra 1940–70-tallet
• Ingeniørkunst — dampmaskiner, smørkanner, trykkpresser, gassmotorer, vitenskapelige instrumenter av Edison, Wimshurst og mer
✨ Høydepunkter:
• Interaktive soner hvor du kan bytte spaker og starte mekanismer — gøy for både barn og voksne
• På stedet: kafé-restaurant ombord på den gamle ferjen Fenerbahçe; Halat Restaurant og Demlik Café
🕐 Besøkstips:
• Planlegg for minst 2–3 timer — noen blir opptil 4–5 timer, spesielt hvis de utforsker alle seksjoner
• Det er best å besøke på hverdager om morgenen eller tidlig ettermiddag for å unngå folkemengder






Museet er enormt: fra retro biler til en mengde småting, yachter, togvogner – det er virkelig fascinerende. Jeg skulle gjerne kommet tilbake, men med en guide, for det er sikkert en hel historie bak hvert enkelt objekt.
Etter museet bestemte vi oss for å ta noen forfriskende drikker på restauranten på stedet. Dessverre fikk vi ikke sitte ved vannet, de sa at alt var reservert og at gjestene snart skulle komme. De forventet trolig de som ville spise, selv om det ikke var lunsjtid enda. Men til slutt dukket ingen opp. Så vi tok en taxi og dro til en restaurant for middag.
🍽 Middag på Yeni Lokanta – Michelin-guide
⭐ Rating: 4.7 (1800+ reviews)
Vi lette etter noe fine dining, men uten det obligatoriske 7-retters smaksmenyen. På Yeni Lokanta kan du enten velge fast meny (hvis gruppen er på 5+ personer) eller bestille à la carte, så vi valgte dette stedet – og vi var absolutt fornøyde.
🥂 Ved ankomst ble vi umiddelbart tilbudt signaturcocktailer:
Merk: det finnes cocktailer basert på raki med urter – forfriskende og interessante.
🍽 Mat:
• Store porsjoner. Uventet for en Michelin-stjerned restaurant – vi ble virkelig mette.
• Jeg hadde lam og ba sommelieren om å pare det med et glass rødvin. Vinen virket veldig enkel og manglet dybde. På det punktet ga jeg definitivt opp tanken på å drikke vin under turen. Hvis jeg ikke likte sommelierens valg, visste jeg at jeg sannsynligvis ikke ville finne en god vin selv.
• Vennen min hadde en tyrkisk Sauvignon Blanc. Den var grei, men nærmere en Bordeaux-stil Sauvignon, og jeg foretrekker de fra New Zealand, så den var heller ikke helt riktig for meg.
Totalt sett var vi fornøyde med restauranten. Regningen kom på omtrent 160 € for oss to.








Deretter dro vi for å prøve håndverksøl på den lokale bryggeripuben.
⭐ Rating: 4.5 (300+ reviews)
- De hadde mer enn 10 øl på fat. Du kunne få et sett med 6 forskjellige for å prøve litt av flere varianter.
- Det var også 2 cocktailer på fat – en Margarita, og jeg kan ikke huske den andre.
- Snacks og en DJ bidro til stemningen.
Neste dag hadde vi planlagt en street food gastro-tur, men guiden avlyste den i siste øyeblikk.
Dag 3
Istanbul – en park, en moské, og mer øltesting.
Vi startet i Istanbul, da det var det mest praktiske stedet for alle å fly til. Vi ankom på kvelden og sjekket inn på et sted nær Galata-tårnet.
🍽 Frokost på Galaktos Gurme Restomarket
⭐ Rating: 4.8 (900+ reviews)
Siden turen ble avlyst, bestemte vi oss for å spise frokost bare et par steg fra hotellet. Det er et supermarked med ulike delikatesser, og de serverer også en tradisjonell tyrkisk frokost.
Vi bestilte frokost for 2, selv om vi var 4 personer. Den er enorm, og selv med fire personer klarte vi ikke å spise opp alt.

Mens vi spiste frokost, begynte vi å tenke på hva vi skulle gjøre videre. Først vurderte vi å besøke noen attraksjoner, men etter å ha googlet billettpriser, bestemte vi oss for å hoppe over de aktivitetene. I gjennomsnitt kostet en voksenbillett til nesten alle steder rundt 30 €. I tillegg visste vi at det ville være lange køer overalt, og å stå i 40°C varme i solen virket ikke som en morsom idé.
Så, vi dro til den andre siden av elven for å besøke en park og Den Blå Moskeen, hvor inngangen er gratis.




Vi hadde allerede Istanbulkart-kort, som vi hadde kjøpt for fergereisen. Istanbul har et enhetlig kollektivtransportsystem: du kjøper et kort, og etter det trenger du ikke å toppe det opp hver gang. På hver stopp er det et svingbart port, hvor du sveiper kortet for å trekke billettprisen. Så vi gikk til trikkestoppen.
🏛 En uventet utstilling i en mini-cistern
I parken støtte vi på en gammel bygning, som viste seg å være et lite osmansk-inspirert reservoar. Inne var det en moderne skulpturutstilling – uventet stemningsfull: søyler, kjølig luft og imponerende belysning.
«Jeg hadde aldri forventet at denne lille underjordiske cisternen skulle huse kunst – men det var magisk.»



Vi gikk gjennom Gülhane Parkı, tok oss en tur til elvebredden, kikket på de enorme cruiseskipene, slappet av i skyggene fra trærne, og deretter dro vi til Den Blå Moskeen.
🕌 Besøk til Den Blå Moskeen
Ved inngangen tilbyr de:
• Skjørt/pareo hvis knærne er eksponerte
• Skjerf til kvinner (caps regnes ikke som hodeplagg)
Inne er det fantastisk, men 🥵 det var uutholdelig tett. Først føles det kjølig når du kommer inn fra varmen, men etter en stund innser du at det er så fuktig at det nesten er vanskelig å puste, så vi dro raskt ut.
Generelt var det ekstremt varmt i Istanbul de dagene, med temperaturer som føltes som 40-42°C. Den eneste lettelsen var den ganske sterke brisen, som var kjølig og hjalp oss å unngå å smelte i varmen.




Galaport
Dette stedet har en moderne stemning med merkebutikker og et bredt utvalg av restauranter. Cruisefartøy legger også til kai her.
Vi satt på The Populist bar, på jakt etter håndverksøl igjen.
Vi slappet av, og så på folk som vinket til oss fra balkongene på cruiseskipene, mens vi diskuterte fremtidige reiser: kanskje Bali, eller til og med Australia, eller en Middelhavscruise.




Jeg hadde lyst til å dra til en takbar for å fange lyset i den gyldne timen, men baren vi fant var ikke på solnedgangssiden, og den hadde heller ikke vifter eller aircondition – bare parasoller. Det var tett og varmt, så vi bestemte oss for å dra. Vi dro tilbake til bar-gaten nær Galaport og satt denne gangen på 🍻 Cheers Karaköy.
Gaten var full av steder som tilbød nasjonale retter: kebaber, gyros, muslinger og fisk. Siden vår bar ikke serverte mat, spurte vi om vi kunne bestille fra en butikk i nærheten, og de ga oss både godkjenning og en meny. Vi ble raskt plassert, og både maten og regningen kom raskt – alt var deilig. Vi prøvde reker i smør, med ost, og en fiskerull, og alt var smakfullt. Regningen var ikke høy i det hele tatt, verken for drikkene eller maten.
Vi fikk maten vår fra: Meşhur Mumhane Balık Dürüm
Neste dag ventet det et fly til Antalya.




Day 4
ANTALYA
Planen var enkel: slappe av i to dager på hotellet, utforske gamlebyen, og deretter leie bil og kjøre til Kaş. Vi dro fra hotellet kl. 09 og var fremme på neste hotell kl. 15.
Hotell i Antalya
Først vurderte vi all-inclusive, men barnefrie alternativer med gode anmeldelser på mat og drikke var altfor dyre – rundt €1000 for 2 netter. Ja, det er høysesong, og Tyrkia er ikke akkurat billig. Derfor valgte vi et vanlig hotell for å unngå den typiske pakketur-stemningen.
Til slutt falt valget på Four Hills Hotel
• Barnefritt
• Basseng og spa
• God restaurant og anmeldelser
• Nytt, sentralt, bare 3 minutter til stranden
tter innsjekk gikk vi til den nærmeste tyrkiske restauranten – alt var kjempegodt.
Vi bestilte kebab, lever og en salat. Alt smakte nydelig.






Etterpå tok vi en rask svømmetur i sjøen. Ærlig talt, det var bare helt greit. Vannet holdt rundt 30 °C. Vi tok ikke solsenger siden vi bare var der noen minutter. Både sjøen og stranden var litt skitne.
Tilbake på hotellet vasket vi av oss ved bassenget, dusjet og dro deretter ut for å sjekke barer og restauranter.
Håndverksøl her: 📍 The Barrels Pub Konyaaltı
Middagen ble sjømat på Başoğlu Balık & Restaurant, og det var litt av en opplevelse. Når du kommer inn ser du en stor disk med fisk og sjømat på is, og en kelner tar imot bestillingen din. Du velger selv hva du vil ha. Utvalget var begrenset: dorade, havabbor, rød multe, et par andre fisker, noen typer reker, blekksprut og akkar. Jeg hadde håpet på skjell, men det fantes ikke.
Vi tok:
- 1 kg rød multe – €80
- 5 store reker – €40
I tillegg kan du velge ulike meze fra disken. Vi prøvde:
- En type tang stekt med hvitløk
- Små marinerte fisk (en tradisjonell rett)
- Artisjokk (tre typer, vi valgte en mild variant)
- Et par salater
Guttene drakk rakı, jentene holdt seg til øl (jeg droppet vin, som nevnt tidligere).
Den totale regningen endte på ca. €200.
På vei tilbake til hotellet stakk vi innom en irsk pub med live rockemusikk.



Dag 5
Antalya: Strandbar & Gamlebyen
Neste morgen spiste vi frokost på Dukley Beach Bar – navnet virket kjent, nesten som et av stedene til Dukley i Montenegro, ganske unikt og sjeldent.
Deretter dro vi til Dubai Beach Bar, hvor vi fikk fire solsenger og parasoller helt nede ved vannkanten.
Man kunne egentlig blitt i vannet hele dagen – jeg kjøpte til og med en badering. Den eneste ulempen var strømmen, så du måtte stadig padle tilbake.
Vannmelonen var fantastisk, ølet iskaldt og servicen helt topp.
På kvelden tok vi en taxi til Antalyas gamleby, omtrent 25 minutter unna. Vi ruslet gjennom de smale gatene, nøt utsikten og dro deretter videre ut for middag.







Middag i Antalyas gamleby
Vi valgte
Interiøret var utrolig – høye tak, bokhyller fra gulv til tak og vegger fulle av fotografier fra hele verden. En liten lapp fortalte at eieren hadde besøkt alle verdens land, noe som ga stedet en personlig og kosmopolitisk stemning.
Vi bestemte oss for å holde oss til tapas, men som vanlig var porsjonene mye større enn vi hadde forventet – langt mer enn vi klarte å spise. Jeg bestilte et glass Sauvignon Blanc, noe kjent og trygt – ca. €12 per glass.
Etterpå ruslet vi videre gjennom de sjarmerende gatene i gamlebyen og stoppet på en liten bar. Jeg tok et nytt glass vin til €5, men den var så svak at jeg måtte blande den ut med vann.
Dermed rundet vi av oppholdet vårt i Antalya – neste etappe var bilturen videre til Kaş.










Dag 6
Kaş, Myra, Phaselis
Om morgenen leide vi bil direkte fra hotellet i Antalya – planen var å levere den tilbake på flyplassen etter oppholdet i Kaş, siden vi etter Kaş ville slappe av noen dager på en villa i Antalya.
Før vi dro, spiste vi frokost på LENA, et moderne og koselig sted: vi prøvde syrniki (kvarg-/cottage cheese-pannekaker) og avokadotoast – alt smakte kjempegodt.
📍LENA
På veien hadde vi planlagt to stopp:
- Phaselis – en antikk by ved kysten, med vakre ruiner og strender.
- Myra – kjent for sine berømte klippegraver og amfiteater, et sted fylt med imponerende historie.




🏛 Phaselis
Phaselis er en gammel gresk havneby, grunnlagt på 700-tallet f.Kr., som ligger mellom Kemer og Tekirova – rett ved sjøen, omgitt av furuskog. Det unike her er at ruinene ligger spredt langs tre forskjellige bukter, midt i naturen.
Her kan du se restene av et amfiteater, en akvedukt, antikke bad og agoraer, og du kan rusle nedover den gamle hovedgaten. Stedet er ikke bare historisk, men også utrolig vakkert – perfekt både for rolige spaserturer og et bad i havet.
10 eur per person








Før vi dro videre til det neste antikke stedet, bestemte vi oss for å stoppe på en av restaurantene ved vannet. Dette er ganske vanlig her – restauranter bygget på terrasser med rennende vann under. Ørret er et «must» å prøve. Selv om vi ikke hadde spist frokost så lenge før, bestilte guttene likevel fisk, mens jeg og venninnen min gikk for iskrem servert i en melon.



Deretter dro vi til Myra. Inngangsbilletten kostet €13 – ganske dyrt for det man faktisk får se. Omtaler på Google Maps bekrefter dette, mange klager over høy pris og lite å utforske. Gravene var stengt, så det var ikke mulig å gå inn.
På grunn av varmen beveget vi oss ganske raskt gjennom stedet – det var rett og slett for kvelende til å bli lenge. Ved det første stoppet fantes det en strand hvor man kunne bade, men vi la ikke merke til noen dusj, og vi hadde ikke lyst til å skifte, så vi fortsatte bare videre.
🏛 Myra
Den antikke byen Myra ligger i Demre-distriktet (tidligere Kale) på sørkysten av Tyrkia. Hovedattraksjonen er den imponerende klippenekropolen med lykiske graver hugget rett inn i fjellet, samt et godt bevart romersk amfiteater. Gravene stammer fra 400-tallet f.Kr., mens teatret er fra rundt 200-tallet e.Kr.
Myra er også kjent som stedet der Sankt Nikolaus, biskopen av Myra, virket – kirken hans ligger i nærheten og er et viktig pilegrimsmål.





Kaş
Vi kom fram til Kaş og sjekket inn i leiligheten vår. Stedet var enkelt, men romslig, nyrenovert og lå nær sentrum. Ærlig talt hadde jeg forventet at Tyrkia skulle være billigere enn Montenegro, men prisene var sammenlignbare med europeisk nivå – både i Istanbul, Antalya og Kaş, når det gjaldt både mat og overnatting. Alkohol var forståelig nok dyrt i et muslimsk land, men selv på turistrestauranter var det ikke billig.
Likevel likte vi Kaş veldig godt. Byen er ren, velholdt og koselig. I motsetning til Istanbul og Antalya var det ingen søppel i gatene – alt så ryddig ut. Det ga umiddelbart et veldig godt inntrykk.
Vårt hotell— 📍 Kaş Sanisu Pansiyon








Vi frisket oss raskt opp og gikk en tur. Først prøvde vi å gå til en håndverksølp pub, men den var stengt, så vi måtte finne en annen. Der bestilte vi øl og stekt ost. Jeg elsket spesielt hvitløkssausen – den var så god at jeg ba om mer. Selv om jeg ikke hadde planlagt å spise pommes frites, klarte jeg ikke å motstå på grunn av sausen.
Til middag dro vi til restauranten Maşuk Meyhane Kaş. Guttene bestilte rakı igjen. Jeg var ikke så sulten etter pommes fritesen og ville ha suppe, men det stod ikke på menyen, så jeg tok bare noen forretter. Vi prøvde en ny sjøgressrett, denne gangen tilsynelatende syltet i eddik. Guttene bestilte to typer blekksprut og fylt akkar – de likte det veldig godt. Regningen endte på rundt 80 € for oss to, noe som føltes ganske rimelig for nivået på stedet.
Etter middagen gikk vi til en bar i andre etasje over en kafé, hvor et live rockeband spilte – Fırt bar. På et tidspunkt kom en sanger på scenen, og alle begynte å applaudere entusiastisk. Det viste seg at han var en veldig kjent musiker i Tyrkia. Vi sang med på sanger vi kjente og til og med danset litt. Vi kom hjem rundt klokken 03.00.





Dag 7
Strandklubb i Kaş, Margarita Happy Hour og Amfiteateret
Om morgenen dro vi til frokost på et virkelig flott sted. Jeg likte det spesielt godt på grunn av det store utvalget av retter – det var så mye å velge mellom, inkludert oksetunge, noe som ærlig talt føltes uventet for Tyrkia. Frokosten var generelt mettende og velsmakende, og stedet ga et veldig godt inntrykk.
Etter frokosten dro vi til strandklubben i gangavstand. Vi slo oss ned på solsengene, slappet av og nøt omgivelsene. Inngangen til vannet var fra en brygge, men med ganske sterke bølger var det ikke spesielt praktisk å komme seg uti. Jeg droppet til slutt å bade og brukte bare dusjen, mens de andre tok en dukkert. Ut fra reaksjonene deres var det ikke helt behagelig – bølgene og de nærliggende steinene gjorde det litt vanskelig å komme seg uti.
📍 Leymona Beach & Restaurant & Bar
Klubben fungerer med et depositumsystem, ca. €28 per person. Vi bestilte noen drinker og litt mat. Rundt klokken 17 startet deres «happy hour» for margaritas – de hadde 7 eller 8 varianter på menyen. Vi prøvde jordbær og chili–pasjonsfrukt.
Jordbærmargaritaen var laget med friske bær – kjempegod. Chili–pasjonsfrukt-varianten var mer interessant: kanten av glasset var dekket med salt blandet med sterk chili, som virkelig «brant». Sammen med den søt-syrlige drinken ga det en perfekt balanse. Vi likte begge cocktailene veldig godt.




Etter stranden bestemte vi oss for å besøke amfiteateret, som ligger i nærheten og regnes som en av hovedattraksjonene i Kaş. Turister samler seg ofte der for solnedganger og livemusikk. Solen går riktignok ned bak fjellet, så man får ingen «direkte» utsikt til den. Likevel har stedet en helt spesiell atmosfære.
Guttene dro for å hente drikke – de kom tilbake med en flaske lokal prosecco for 300 lira (ca. €6–7). Smaken var ganske forferdelig – vanskelig å drikke. Men vi nøt bare utsikten, stillheten, steinene som har stått her i tusenvis av år, og det å innse at vi faktisk satt i et ekte antikt amfiteater i det 21. århundre.
Vi kom også over en liten spennende butikk full av gamle småting. Eieren fortalte at de er fotografer som regelmessig reiser gjennom Usbekistan, Mongolia, helt til Kina og tilbake – de hadde nettopp kommet hjem. De samler forskjellige suvenirer og antikviteter. Jeg kjøpte en liten malt smykkeskrin av bein til mamma der.
Til middag spiste vi veldig godt – jeg tok lammeravioli, og jeg likte det virkelig.
Dette var vår siste kveld i Kaş. Neste etappe – tilbake til Antalya.








Dag 8-9
Vi dro til frokost på et interessant sted – en gård. Veldig sjarmerende, men absolutt ikke billig.
De siste to dagene bestemte vi oss for å tilbringe på en villa med basseng. Det var det perfekte valget for å ta en pause fra all reisingen og det travle programmet. Vi hadde ikke forventet at utsikten skulle være så vakker – det ble en stor overraskelse og en skikkelig bonus for oss.
Slik tilbrakte vi 9 dager i Tyrkia. Som jeg nevnte i begynnelsen, var målet vårt ikke å se absolutt alle severdigheter, men rett og slett å ha en fantastisk tid. Takk for at du leste!






Blogg

Forza Terra: Kotorbuktas luksuriøse bryllupssted

Sveti Sava kirke: Panoramisk bryllupssted

Elegante bryllup på Heritage Grand Perast i Perast

Fordeler og ulemper ved å reise til Montenegro

5 Nasjonalparker i Montenegro

Montenegro oppholdsrett: Oversikt

Bryllupsvilla i Montenegro

Fra Montenegro til Portugal med bil

Å Fange Kjærlighet: En Guide til Forlovelsesfotografering i Montenegro

Prokletije nasjonalpark i Montenegro

Regent Porto Montenegro Bryllup
