Bali. Øya der drømmer går i oppfyllelse

Gili Air

Dette er en av øyene i en gruppe ikke langt fra Lombok. Ordet «gili» betyr øy. Gruppen består av Trawangan, Air og Meno. Trawangan er festøya. Vi valgte Gili Air fordi vi ikke hadde vært her før. Turister elsker disse øyene også fordi de, så å si, er en slags legalize-sone. Jeg kunne godt tenkt meg en uke med bare latskap her. Bare se på fargen på vannet.

Jeg elsker alle disse skiltene. Save the water... drink beer...

Balangan Beach

Favorittstranden min på Bali. For det knallblå vannet, for bølgene og for utsikten. Prisen på solsengene kan du prute på. Hit kommer også mange surfere for å ta bølgene. Det finnes et par surfeskoler, og du kan leie instruktør, men for nybegynnere er det nok ikke den beste stranden. Går du til høyre langs stranden fra parkeringsplassen, får du en nydelig utsikt ovenfra over stranden og området rundt.

Mot kvelden kommer en kraftig fjære. Og selvsagt kan du få med deg en fantastisk solnedgang her også.

Litt før stranden, på høyre side av veien, ligger en skikkelig fin kafé med sittepuffer og basseng, Cafe La Pasion. Frokosten der var utmerket. Vår var 1. januar 2017.

Tips: Cafe La Pasion 📍maps.google.com

Ubud

Byen har rett og slett blitt et pilegrimsmål for kreative mennesker som er opptatt av yoga, meditasjon og andre åndelige praksiser. Og filmen «Eat Pray Love» (rart at det ikke var boka) har fylt byen med damer som suser rundt på sykkel på jakt etter sin egen Javier Bardem. De siste årene har byen utviklet seg enormt, og denne gangen syntes jeg den var veldig koselig og hyggelig.

Turister drar til Ubud mest for å se risterrassene. Du kan også gå en tur gjennom rismarkene eller besøke tempelanlegget med masse aper, Monkey Forest. Apene er frekke, så pass på småtingene: briller, armbånd, anheng og til og med vesker. Og før du går inn, ta med deg en pinne, det hjelper å jage dem bort.

I og rundt Ubud finnes det nå mange flotte hoteller med basseng og utsikt over risterrassene. Stille og rolig.

Den hemmelige kløfta i Sukawati: Hidden Canyon Beji Guwang

Et flott sted med få turister. Inngangsbilletten koster nesten ingenting. Ved inngangen prøver de å prakke på deg en guide, men vi takket nei, for vi ante ikke hva som ventet lenger inne. Vi gikk ned til elveosen, og det ser kult ut. Deretter kommer selve kløfta, med fjell som vannet har skåret seg gjennom. Guiden tok oss igjen og sa at vi kunne gå lenger, men at det var best med hjelp. Vi ble enige om 100 000 rupiah for oss fire. Og det angret vi ikke på.

1. Guiden tilbød oss den vanntette sekken sin til telefonene våre.
   
2. Guiden vet hvordan man best kommer seg forbi de vanskelige stedene. Der det ser ut som du bare kan sette føttene i vannet og gå på bunnen, er det over 2 meter dypt. Ett sted kom vi oss bare forbi ved å bruke guidens bein som støtte.
   
3. Da vi kom til enden av en av armene (det er 3 til sammen), bestemte vi oss for at det fikk holde. Jeg ville ta noen bilder i badedrakt. Men det viste seg at jeg ikke hadde mye tid. Det er nemlig en demning i Ubud. Når slusene åpnes, renner overskuddsvannet nettopp gjennom disse kløftene. Vannstanden stiger brått til det doble eller tredoble. Å havne i noe sånt er ekstremt ubehagelig og veldig farlig, og vi fikk se mange arr. Gutta sitter ikke der bare for pengenes skyld. De holder oversikt over alle som har kjøpt billett, og sjekker at alle kommer seg ut. Før slusene åpnes, får de beskjed, og da tar de på seg vester og går for å hente turistene ut av kløfta.
   

Vi var der om vinteren, midt i regntiden. Det er nok derfor vannet er så skittent. På nettet har jeg sett bilder der det også kan være lyseblått.

Seminyak

Lunsjtid, ikke sant? Vi flytter oss til Seminyak, et av de mest turistpregede områdene på Bali. Kafeer, barer, restauranter, mange villaer, hoteller og butikker.

Men vi ville spise. Og vi går til The Bistrot. Restauranten ligger i gata Jalan Kayu Aya. Vet du, før var det på en måte vanskelig å finne god mat på Bali. Stedene der maten var virkelig god, kunne telles på én hånd. Denne gangen fikk jeg inntrykk av at alt har blitt mye bedre.

🤨Dessverre fikk vi vite i 2023 at denne kafeen hadde stengt, og det var et skikkelig slag for oss.

Kanskje det hadde vært flere matbilder her hvis jeg fotograferte mer mat. Men jeg synes det er så dumt. Folk er sultne, sitter og venter på maten, så kommer det endelig noe nydelig, og du sier: «Vent, vent, jeg må ta bilde, ikke rør noe. Det var derfor du ikke fikk drikke kaffen med en gang heller. Det går fint, du kan drikke den kald.» Hvordan kan man gjøre sånt? Det klarer ikke jeg.

Maten her er god, vinutvalget er bra, servicen er god og prisene moderate. Forholdet mellom pris og kvalitet er nesten perfekt.

Jeg kan også anbefale:

Restaurant Gado Gado, rett ved strandpromenaden. Både frokost og middag er utmerket. Prøv fiskesuppen her.

Caffe Moka, perfekt til frokost. Prøv croissant-sandwichen med biff. Den med laks er heller ikke dum.

Cafe La Pasion, i Uluwatu-området, like før Balangan Beach.

Sushi Hana på Sunset Road: et enormt utvalg av ruller og annen nydelig, fersk japansk mat.

Sundays Beach Club

Det finnes mange strandklubber på Bali, og jeg kan anbefale denne. Ved inngangen betaler du et depositum, og en del av det kan du bruke i restauranten eller i baren på stranden. Du får håndklær. Ned til stranden tar du en kabelbane. God mat, vakkert hav, behagelig musikk og moro i vannet.

Aling-Aling-fossen (Aling-Aling Waterfall eller Air Terjun Aling-Aling)

Til denne fossen dro vi for andre gang. Og ikke på grunn av fossen, men på grunn av hotellet Shanti Natural Panorama View Hotel Bar and Restaurant, som ligger like ved og har koselige bungalower i tradisjonell balinesisk stil. Selve hotellet er veldig grønt og har et stort område.

Fra parkeringen til fossen er det ikke langt. Men det er lurt å ha gode sko som ikke sklir. Ved inngangen vil gutta ha penger av deg og tilby 2 alternativer: bare gå en tur eller hoppe fra fossene. Før var det helt fri adgang, og ingen passet på turistene. Men en dag skjedde det en ulykke. Kelneren på hotellet forklarte oss det hele fra deres ståsted: «Hvis et menneske har dødd i denne elva, er vannet blitt urent, og visstnok også området rundt. For å rense vannet må man holde veldig mange ’seremonier’, og de er veldig, veldig dyre.» Fossen regnes som hellig. Og vi som trodde de var opptatt av sikkerheten.

Aling-Aling er den største fossen i denne gruppen, rundt 30 meter. Lenger ned kommer flere fosser som ikke er like høye. De virker ikke så store før du står øverst og ser ned, og da har du ikke lenger så lyst til å hoppe. Bak Aling-Aling finnes en hule, men du må være ganske dristig for å komme deg dit. Luftfuktigheten her er skyhøy. Du risikerer å bli gjennomvåt. Turen tilbake er ikke den letteste, så husk å ta med vann.

Tempelanlegget Pura Besakih

Det viktigste tempelet på Bali. Riktignok leste vi det om nesten hvert eneste tempel i reiseguidene, men dette er virkelig verdt et besøk. Ved inngangen får du tilbud om guide i tillegg til billettene. Ta imot tilbudet. Det eneste er at guiden ber om tips etter omvisningen. Husk det, og vil du unngå en pinlig situasjon, så legg bare den summen du vil gi, i lommeboka. Ikke alle guidene snakker godt engelsk, og ikke alle russere forstår engelsk så godt heller, men det er guidene som vet nøyaktig hvor man kan gå inn og hvor ikke, og hvor det pågår en «seremoni» som man helst ikke bør forstyrre. Det fikk vi erfare på egen kropp. Balineserne er tross alt svært religiøse, og mange av dem prøver å bevare det unike og hemmelighetsfulle ved troen sin.

Indonesia er et muslimsk land. Men Bali er en øy der hinduismen og naturreligion rår. Gamle ritualer og troen på at Bali er en øy full av ånder, både onde og gode, er tett vevd sammen med hinduismens moderne religiøse og åndelige ritualer. Men også på Bali blir det stadig flere muslimer.

Tempelet ligger ved foten av vulkanen Agung. Det er Balis høyeste fjell og den mest ærede vulkanen. Det er nettopp her på toppen at en inkarnasjon av Shiva bor.

Agung er en aktiv vulkan. I 1917 ble tempelet lagt i aske av et utbrudd. For ikke lenge siden var vulkanen igjen i ferd med å få utbrudd, og tempelanlegget var i stor fare. Men utbruddet uteble, gudene være takk.

Det finnes mange flere flotte og spennende steder man kunne fortalt lenge om. Men jeg avslutter historien min med noen flere bilder, bare sånn, til minne.