På slutten av 2022 ble vi endelig ferdige med en viktig sak og kunne oppfylle et gammelt ønske av meg: å overvintre i Asia. Ikke en drøm, for det gjorde vi nesten hvert år før korona. Men på grunn av viruset og alle karantenene hadde vi ikke vært i Asia på tre år. Jeg lengtet sånn til Bali.
Så bestemte vennene våre seg plutselig for å dra til Asia de også. Til Bali måtte man den gangen være vaksinert, og det var de ikke. Derfor begynte vi å se etter et annet sted for den første måneden av vinteren og for nyttårsfeiringen. Slik endte vi opp med Sri Lanka. Til slutt ble vennene ikke med likevel.
Det skal de ha: uten dem hadde vi ikke sett dette landet, ikke fått et eget inntrykk og ikke krysset det av på listen. Men for å svare på spørsmålet med en gang, om vi ville dratt igjen: nei. Det var ganske mange negative sider, selv om jeg ikke forventet noe spesielt. Likevel finnes det fordeler også, og jeg begynner med dem.
1. Lave priser
Sammenlignet med Bali og Thailand syntes vi det var billig: overnatting, mat, leiebil. Leter du ordentlig, finner du også veldig fine steder å bo. Vi bodde for eksempel helt nede ved havet, med basseng, for 50 dollar natten.
Vår anbefaling: Villa Kusum 📍maps.google.com




Det første måltidet vårt på en enkel lokal spisebule, med mange forskjellige slags karri, kostet 9,5 euro. Det var altfor mye mat, og veldig sterkt. De lokale spiser med hendene: de har forskjellige karriretter på risen, blander alt sammen, plukker opp blandingen med fingrene og putter den i munnen. Som tallerken bruker de bananblader. Vi spiste selvfølgelig med skje, og de så litt rart på oss. Men kanskje ville de bare se hvordan vi klarte maten de er vant til, for den var virkelig veldig sterk.




Noen priser på restauranter på Sri Lanka:
- hel fisk (dagens fangst): 8,3 euro
- 0,5 liter øl: 2 euro
- sjømatfat til to: rundt 25 til 35 euro
- reker i karri: 5,7 euro
- et glass vin: fra 3 til 5 euro
- cocktailer: 6 euro
- frokost med omelett, ris med sjømat, rekesalat og en flaske vann: rundt 8 euro
- en kilo mango: 2 euro
Prisene kan variere mye, avhengig av strand og spisested. En julemiddag på et femstjerners hotell koster 75 dollar per person, med fri tilgang på grillet sjømat og 2 glass vin. En vegetarisk frokost kostet oss derimot 24 euro, pluss to svarte kaffe. Ganske dyrt, men veldig godt.








Noen kafétips i Hikkaduwa:
SeaSaltSociety @seasaltsociety: de har også et sted i Weligama, men der ligger det i en food court og ikke på stranden. Beste rett: tunfisk-tataki. Alt det andre var også veldig godt, og prisene er hyggelige.
Friends Indeed @friendsindeedsl: før klokka 12 serverer de bare frokost. Her finner du både avokadotoast og bowls (bowls etter 12).
Salty Swamis Cafe @saltyswamis: et litt finere og dyrere sted, med stort frokostutvalg og veldig god kaffe.
Sunny Side Up Café @sunnysideup_hikkaduwa: bare vegansk mat, og god kaffe.
Restaurant in Cliff Resort Hikkaduwa @riffhikkaduwa: store porsjoner, og alt var veldig godt.
Og noen i Unawatuna:
The Hideout Unawatuna (meksikansk): @thehideoutunawatuna
Society Unawatuna @societyunawatuna: fersk fisk og spennende cocktailer. Men det beste er de kjekke og blide ansatte.
Kabala Sunset Cafe, 📍kart: et fint sted for en cocktail med utsikt mot solnedgangen.
Wijaya Beach @wijayabeach: steinovnsbakt pizza og ferske østers.
Ett sted vil jeg virkelig anbefale. Vi kom over det helt tilfeldig mens vi gikk rundt i fortet i Galle.
Galle Fort
Galle Fort er en blanding av gammel sjarm og moderne liv. Det ligger på sørvestkysten av Sri Lanka, står på UNESCOs verdensarvliste og forteller mye om øyas historie og kulturelle mangfold. Portugiserne anla det på 1500-tallet, og senere bygde nederlenderne det ut til en festning. Det viser hvor strategisk viktig området var i kolonitiden. De mektige murene, bastionene og portene minner om slagene som ble utkjempet her, og om livene som gikk tapt.
Men Galle Fort er mer enn historie. Det er et levende og fargerikt sted som sjarmerer besøkende fra hele verden. Brosteinsgater, koselige kafeer og små butikker forener gammel sjarm med moderne stil. Når du rusler gjennom de trange smugene, får du se, høre og lukte Sri Lankas rike kulturarv.




The Bungalow Galle Fort: Restaurant & Bar
Da vi kom over denne bakgården, klarte jeg ikke å la være å gå inn og bli der en times tid. Et par timer senere kom vi tilbake og ble i flere timer til. Hele gården var dekket av knallrosa pinner, jeg vet ikke hva annet jeg skal kalle dem. Midt i gården sto et enormt tre med en krone som dekket nesten hele gården. Alle grenene var fulle av knallilla blomster. Stedet var rett og slett magisk, som et ekte eventyr. Kanskje var dette mitt sterkeste inntrykk fra Sri Lanka.
Treet blomstrer selvfølgelig ikke tolv måneder i året. Men selv uten blomster anbefaler jeg denne kafeen, baren og hotellet på det varmeste. Interiøret er nydelig, og servicen er utmerket.
Ta gjerne en titt på reelen min: www.instagram.com/reel/Cm5pBZPIt3I/
📍 Du finner stedet via denne lenken
2. Masse dyr
Og nå snakker jeg ikke om ekle kryp som edderkopper og skolopendere, men om morsomme små dyr. Her er det for eksempel utrolig mange palmeekorn. Alle jeg kjenner sier: det er jo et jordekorn! Nei, det er et ekorn.
Og hør her: husker du tegneserien Snipp og Snapp?
Ch-ch-ch-Chip 'n Dale’s Rescue Rangers!
Ch-ch-ch-Chip 'n Dale, when there’s danger!
No, no, it never fails,
Once they’re involved, somehow whatever’s wrong gets solved.
Vel, det er altså ikke jordekorn i det hele tatt, men palmeekorn. Et sjokk som snudde hele verdensbildet mitt på hodet.
Det er veldig mange av dem, og de er morsomme, utrolig travle og komiske. De jager hverandre og lager høye, skingrende lyder, særlig rett før det begynner å regne.




Morsomme aper satt i trærne ved oss og tygget på blader. Jeg var redd for at de skulle klatre opp på terrassen vår, men tingene våre brydde de seg ikke om i det hele tatt.



Vi så mange manguster da vi kjørte inn til midten av øya. Manguster lager forresten faktisk et motgift mot slangegift, og det er dem vi kan takke for at også vi har motgift mot slanger i dag: det var nettopp fra manguster man hentet enzymet som kan redde liv.
Her kan du også møte ville elefanter som for eksempel krysser veien, eller bøfler. Om kvelden flyr flygende hunder ut i flokker på jakt etter deilige, saftige … nei, ikke spedbarn, men frukt. Varaner spaserer på strendene. Påfugler er omtrent like vanlige som kråker i Russland: de sitter på stolper langs veien og spaserer rundt på jordene.
På stranden graver hundretusener av små krabber huler og løper morsomt sidelengs. I vannet svømmer enorme havskilpadder som kommer helt inn til stranden, og vennlige lokale lokker dem nærmere med tang mot en symbolsk sum. Du kan også se små skilpaddeunger som strever mot havet. På strender der skilpaddene legger egg, er det best å komme med en egen guide, så du ikke forstyrrer dem.
På utflukter kan du se hval og delfiner på havet, eller dyr i sitt naturlige miljø, også rovdyr, i en av de 3 nasjonalparkene.
3. Vakker natur på Sri Lanka
Her finner du lange, store sandstrender med mange palmer som henger ut over stranden. Havet er rent, og du kan bade i det. Noen strender har store bølger, andre har helt rolig vann fordi et rev bryter alle bølgene. Der kan selv små barn bade trygt.








Inne på øya er det eviggrønne jorder, kløfter og fjell med topper som er hvite av skyer. Og fossefall, selvfølgelig. Øya er veldig grønn, så øyet gleder seg over utsikten, så lenge det ikke er søppel, hm.








4. Trygt
Vi følte oss i hvert fall trygge. De lokale er svært vennlige.
5. De snakker engelsk
Ser man på øya som helhet, hadde vi stort sett ingen problemer med å gjøre oss forstått.
6. Surfing
Surfing blir stadig mer populært på Sri Lanka, takket være de fine strendene og de stabile bølgene. Her er det alt fra rolige steder for nybegynnere til mer krevende revbølger, og langs hele kysten har du mange surfesteder å velge mellom. Weligama, Arugam Bay og Hikkaduwa er blant de mest kjente.
Med varmt vann og tropisk klima kan du surfe her hele året. Det finnes også mange surfeskoler og erfarne instruktører som lærer nybegynnere det grunnleggende og hjelper mer erfarne surfere å bli bedre. Enten du har surfet lenge eller nettopp har begynt, er surfing på Sri Lanka en opplevelse du ikke glemmer.
Ulemper med ferie på Sri Lanka
Alle fordelene høres flotte ut, helt til du møter ulempene
Litt bakgrunn først: i 2019 ble Sri Lanka rammet av et kraftig terrorangrep, som slo hardt ut mot reiselivet. Så kom covid-19-pandemien. Disse to hendelsene rammet ikke bare turismen, men også inntektene til folk, og førte til krise, arbeidsledighet og fattigdom.
Sommeren 2022, da situasjonen så ut til å bedre seg og Sri Lanka åpnet for turister igjen, kom et statskupp. Regjeringen ble skiftet ut med makt, med våpen og alt som hører til.
Og det var ikke bare covid-19 som rammet landet, men også regjeringens egne vedtak: våren 2021 forbød den kunstgjødsel. Det førte til et katastrofalt fall i avlingene av te og ris, så kraftig at landet måtte importere ris i stedet for å eksportere.



Terrorangrepene på Sri Lanka i 2019
I april 2019 ble Sri Lanka rammet av terrorangrep under påskefeiringen. Flere koordinerte angrep traff kirker og hoteller i tre byer: Colombo, Negombo og Batticaloa. Over 250 mennesker mistet livet, og over 500 ble skadet.
1. Overnatting på Sri Lanka
Jeg lette etter overnatting en uke før vi kom og et par uker før nyttår, og tenkte at alt det fine var tatt og at bare det dyre var igjen. Men helt slik var det ikke: utvalget er rett og slett veldig dårlig, og pris og kvalitet henger ikke sammen. Det er mange forfalne steder som så greie ut på bildene, men som i virkeligheten var forferdelige. Vi fant også noen ganske greie steder, men de hadde også sine minuser. Generelt tar man for dårlig vare på overnattingsstedene, renholdet og vaskingen. Noen eksempler:
- På 4 dager ble det ikke vasket en eneste gang, og ingen spurte om vi ville det. Dette selv om hotellet lå ved stranden, så sand kommer uunngåelig inn på rommet. Og det i nyttårshelgen, når prisene i tillegg er høyere.
- Den andre natten etter innsjekking sluttet klimaanlegget å virke. Først sa de at vi brukte dårlige telefonladere som fikk sikringene til å gå. Så var det myggstikkontakten vår som var feil (den ble byttet), så var det en av naboene. Og til slutt: aner ikke hva som er galt, vi skal fikse det. De kom og så på det, men ingenting ble fikset. Vi skulle gjerne åpnet balkongdøra, men så var det myggen, og myggstikkontakten hjalp ikke.
- Vask bare på forespørsel. Det var heller ikke lys på balkongen, og da vi spurte, kom eieren og fiklet litt, trakk på skuldrene og gikk. Møbler på balkongen fantes heller ikke, verken stol eller tørkestativ, og det på et strandhotell.
- I Colombo fikk vi frokosten servert på rommet, men det var ikke noe spisebord der. Så vi dro skrivebordet bort og spiste frokost fra bokser, sittende på senga.
- På bildene så alt greit ut, men rommet var helt forfallent. Man ville nesten ikke sette seg på toalettsetet, så skittent var det.
2. Trafikken på Sri Lanka
Først må du få førerkortet ditt godkjent. Det er ikke vanskelig, men det må gjøres i Colombo, hos trafikkmyndighetene. Ikke noe skummelt, bortsett fra en forferdelig papirmølle: med én bunke dokumenter går du innom 11 luker. Stempel ved den ene, underskrift ved den andre, ved den tredje får du en kvittering som du tar med til den fjerde, og så videre. Alt i alt tar det en halv dag og koster litt penger.
Trafikken på Sri Lanka virker kaotisk i starten. Etter hvert skjønner du hvordan den fungerer, men du blir likevel aldri helt vant til den. På veien må du være fullt konsentrert, og jeg anbefaler ikke uerfarne sjåfører å leie bil. Motorsykler har vi for lengst sluttet med, men det får du selvsagt avgjøre selv. For oss kommer sikkerheten først.
Trafikken minner om den i India: kaotisk, uryddig, alt om hverandre, altså motorsykler, tuk-tuker, biler og crazy buses. Crazy buses er et kapittel for seg. Det er rutebusser som raser gjennom de smale gatene, kjører forbi hverandre uten å bry seg om møtende trafikk, tuter høyt og skremmer vettet av alle andre i trafikken. Det høres nok ikke så ille ut som det er i virkeligheten.
En buss kjører forbi en annen buss mens en lastebil kommer susende imot, og motorsyklister og tuk-tuker søker febrilsk ly bak den: en klassiker. Det jeg har lært, er at du ikke bare må passe på at du ikke treffer eller skader noen, men også må vike unna dem som har tenkt å kjøre forbi deg.
Hvis noen for eksempel kjører forbi deg, kan du ikke bare fortsette som før. Du må legge deg så langt inn mot venstre veikant som mulig (å ja, her er det forresten venstrekjøring). Leiebilene er veldig smale og små, billige japanske plastbokser.
3. Apropos veier: hunder og veidekke
På motorveien er veiene helt greie, men så snart du kjører inn mot midten av øya, blir det dårlig. Men det får nå være. Hundene irriterer mye mer. De ligger midt i kjørebanen med potene elegant lagt over kors og strukket rett fram, rett foran hjulene på bilen din.
Kjører du i 20 km/t, går det an, men i 60 til 80 km/t er det uutholdelig, for det er farlig å bare svinge til venstre eller høyre. Hvorfor? Riktig: tuk-tuker, motorsykler, biler og alt det der.
Hundene ser alle sammen veldig elendige ut, og det gjør enda mer vondt. Og det er utrolig mange av dem: nesten for hver meter ligger det en ny hund, eller flere.
4. Ingen fortau
Noen ordentlig strandpromenade finnes nesten ikke. La oss si det sånn: den er sjelden, det kommer an på bukta, men … du skjønner. Og det er ikke noe hyggelig å gå langs veien uten fortau, for hvorfor? Riktig: tuk-tuker, motorsykler, biler og alt det der.
5. Tett bebyggelse stenger veien til stranden og strandrestaurantene
Fra sjøen ser det slik ut: hav, strand, kafeer og restauranter, rett bak dem hotell- og gjestehusbygg, så hovedveien og på andre siden av veien resten av butikkene og hotellene. Bor du i den andre delen på andre siden av veien, må du presse deg gjennom et hotell for å finne en strandrestaurant, og du vet aldri hva som venter deg der.
6. Lite utvalg i butikkene
Det er vanskelig å se for seg at du kan handle alt du trenger i én butikk. Ja, det finnes fiske- og grønnsaksmarkeder, men de redder ikke akkurat situasjonen. Noe som ligner på 7-Eleven eller Circle K har vi ikke kommet over her. Det billigste av dagligvarer og kokosnøtter er alt du får kjøpt i en minibutikk.
7. Alkohol
Det er ikke så lett å få tak i alkohol på Sri Lanka, men heller ikke så vanskelig. Nær alle større tettsteder finnes det butikker som heter Wine Store. Vin har de ikke alltid, som man kanskje skulle tro, bare brennevin og øl. Ikke alle polbutikker har vin, og ikke alle kafeer serverer alkohol. Så planen om en øl eller et glass kald sauvignon til lunsj kan fort gå i vasken.
I køen ved Wine Store står det for det meste lokale som trenger seg på og febrilsk kjøper et eller annet. Logikken bak en slik begrensning skjønner jeg ikke. Særlig siden mange her hele tiden tygger på noe som gir en rus. Det som skremte meg mest, var at de i tillegg til bladet og noen slags frø også bruker kalk, slik at tyggemassen skal virke. Det høres ikke særlig fristende ut, og det samme gjelder at tenner og tunge farges knallrøde som teglstein, så folk ser ut som zombier.
Det mest spennende er at det ikke selges alkohol ved fullmåne. Verken i polbutikker eller på restauranter. Vi lette selvfølgelig febrilsk etter en månekalender for å forberede oss på denne sammensvergelsen, og det viste seg at det var voksende måne, så vi kunne puste lettet ut. Forresten nektet ingen restauranter å selge oss noe i den perioden.
Alkohol er dyrt, men ikke ekstremt dyrt. Vinutvalget er greit, med mye importert fra Europa. Jeg hadde håpet på New Zealand-sauvignon, men nei, dessverre: Europa, USA, Australia.
8. Skrikende fattigdom som gjør deg ille til mote
Ja, vi vet alle at levestandarden i Asia kan være svært lav, og at klasseskillet kan være sterkt. Men de siste hendelsene på Sri Lanka og i verden ellers har tydeligvis kastet landet ut i en forferdelig krise. Jeg har ikke sett på evigheter at folk kjøper mat på kreditt, og særlig ikke løse sigaretter. Gateselgerne var ganske pågående i iveren etter å selge deg noe som helst.
Alt dette påvirker naturligvis helhetsinntrykket og nivået på varene og tjenestene. På den ene siden synes jeg virkelig synd på dem, for det er vanskelig for en risbonde på Sri Lanka å kjempe mot geopolitikken. På den andre siden virker det som mange ikke engang prøver å gjøre eller endre noe. Jeg la merke til massevis av ting de kunne gjort for å trekke flere gjester til stedet sitt, uten å bruke penger, men det faller dem ikke inn, enten på grunn av manglende utdanning eller fordi de rett og slett ikke tenker i den retningen.

Frieri i Montenegro: slik planlegger du alt

Høst i Montenegro.

En kveld i Roma

Fordeler og ulemper ved immigrasjon til Montenegro

Vår Frue på skjæret (Gospa od Škrpjela) og Sankt Georg-øya i Perast

Koh Kood i Thailand

To dager i Venezia i februar

Bali. Øya der drømmer går i oppfyllelse

Burano, regnbueøya ved Venezia

Marokko, Merzouga: 2 dager i Sahara

Marokko - vår 7-dagers tur i januar.

Glimt fra Venezia











